Västerliga underrättelser: Putin är inte redo för seriösa fredssamtal om Ukraina
Västerliga underrättelser bedömer att Vladimir Putin inte är redo för seriösa förhandlingar om att avsluta kriget i Ukraina och avser att fortsätta striderna åtminstone till vinterns slut. Han har enligt uppgifterna avvisat även ett partiellt vapenstillestånd, тоді som Donald Trump kräver att striderna ska upphöra. Samtidigt uppges Ryssland ha stora förluster, svårigheter med mobilisering och en instabil ekonomi.
Huvudpunkter
- Västerliga underrättelser uppger att Putin vill fortsätta kriget i Ukraina åtminstone till slutet av vintern 2027.
- Putin har enligt uppgifterna avvisat även ett partiellt vapenstillestånd, vilket strider mot Trumps krav om att striderna ska upphöra.
- En västerlig underrättelsetjänst anser att ett avtal skulle kräva att hela Donbas överlämnas till Ryssland och att Ukraina aldrig går med i NATO.
- Ukrainian och andra höga tjänstemän i Kyiv väntas enligt uppgifterna avvisa dessa maximalistiska villkor, vilket gör ett sådant avtal osannolikt.
- Ryssland uppges kämpa med stora förluster, svårigheter vid mobilisering och rekrytering samt ekonomisk instabilitet.
- Västerliga uppskattningar anger att 40 000–50 000 ryska soldater varje månad dör eller skadas allvarligt i Ukraina.
- I Berlin var en träff mellan representanter för USA, Ukraina och Europa planerad för att utarbeta nästa steg i förhandlingarna.
Därför är det viktigt
Bedömningen pekar på fortsatt krig och skärpta vinterattacker snarare än ett snabbt переговорне завершення. Klyftan mellan Putins avvisning av selv et midlertidig våpenhvile og Trumps krav kan gjøre fredssamtal vanskeligere. Samtidig er Russlands tap, mobiliseringsproblemer og økonomiske usikkerhet en trangsel mot Putin, noe som kan forklare hvorfor han holder fast ved krigen. Forslagene om å overlate hele Donbas og å utelukke Ukraina fra NATO er imidlertid av en art Ukraina sannsynligvis ville avvise, og derfor ser en avtal i denne formen ut til å være urealistisk.
Vad som hände
Ifølge vestlige etterretningsvurderinger er Vladimir Putin ikke klar for reelle forhandlinger om å avsluta krigen. Han ønsker å fortsette stridene i Ukraina i det minste til slutten av vinteren 2027, og håper at russiske styrker kan gjøre fremskritt i øst eller at missil- og droneangrep mot Kyiv og andre ukrainske byer vil svekke motstanden. Vinteren kan også bli brukt til å angripe energinfrastrukturen og gjøre det vanskeligere for ukrainere å få varme og lys. Samtidig har Russland store tap, vanskeligheter med mobilisering og rekruttering og økonomisk usikkerhet. På den diplomatiske siden har det blitt holdt samtaler i Abu Dhabi og mellom amerikanske spesialutsendinger, Putin og Zelenskyj, mens det er planlagt møter i Kina og Berlin for å avklare videre skritt i forhandlingsprosessen.
Så beskriver ukrainska källor det
Ukrainsk dekning fremhever først og fremst vurderingen om at Putin er uforberedt på reelle forhandlinger og vil føre krigen gjennom vinteren. Samtidig legges det stor vekt på Russlands tap, problemer med mobilisering og økonomiske utfordringer, men også på at kraken hjelper Putin med å dempe innenlandsk kritikk. Den forventede eskaleringen med drone- og missilangrep og angrep mot ukrainsk energinfrastruktur er også sentral. I forhandlingsbildet vektlegges Ukraina sin deltakelse, kravet om europeisk og ukrainsk medvirkning i sikkerhetsavtaler, og Zelesenskys åpning for en offentlig høring om Donbas dersom partnerne bekrefter sikkerhetsgarantier.
Så beskriver internationella källor det
Internasjonal dekning fokuserer på motsetningen mellom Putins avvisning av selv et partiellt vapenstillestånd og Trumps krav om å stoppe stridene. Europeiske tjenestemenn og Frankrikes ambassadør i Washington peker på Russlands vanskelige økonomiske og politiske posisjon og på Putins behov for krigen for å styrke sin makt. Det legges vekt på møtene i Kina og Berlin, og på frykt for at Putins deltakelse i internasjonale fora kan få Russland framstilt som likestilt med USA og Kina. Europeiske лідере avviser Russias krav om en ny europeisk sikkerhetsarkitektur og krever at Moskva viser vilje til fred gjennom handlinger, blant annet ved å stoppe de daglige angrepene. Samtidig er europeiske ledere skeptiske til en rettvis og varig fred i nærmeste fremtid, og noen mistenker at Moskva utsetter forhandlinger i håp om svakere ukrainsk støtte etter valgene i Europa i 2027.
Där rapporteringen skiljer sig åt
Kilder er uenige om datoen og stället för den planerade trilateral mötet mellan USA, Kina och Ryssland. Vissa rapporter anger 19 november och ett APEC-toppmöte i Shenzen, medan andra anger 20 november och ett ekonomiskt toppmöte i Shenzen.
Bakgrund
Fullskaliga kriget i Ukraina har pågått i nästan fem år. Trilaterala samtal mellan Ukraina, USA och Ryssland hölls i Abu Dhabi den 10–11 november, följt av amerikanska specialutsendingars möten med Putin i Moskva och med Zelenskyj i Dublin den 12 november. Den 13 november kom EU-ledarna överens om att EU-institutionerna och Tyskland, Frankrike, Storbritannien, Italien och Polen skulle representera Europa i förhandlingarna med Ryssland. Amerikanska tjänstemän frågade om Ukraina skulle lämna Donbas om landet blev medlem i NATO, och Zelenskyj sade att frågan kunde tas till offentlig konsultation om partnerna bekräftar säkerhetsgarantier. Washington bad Moskva ge Ukraina säkerhetsgarantier i stil med artikel 5 i NATOs stadga och föreslog att territoriella frågor skulle behandlas i förhandlingarnas slutskede. Ryssland kräver att NATO-trupper dras tillbaka till positionerna från 1997 och en ny europeisk säkerhetsarkitektur, något europeiska ledare avvisar. Ukrainska förhandlare avvisade också ett förslag om ändrade gränser mellan Donetsk och Luhansk, яке дозволило б Росії заявити про контроль без передачі українських міст.